Shaykh Muhammad Amin, definerer sufisme på følgende måte: «…en viten hvorav man lærer å kjenne sjelens tilstander – både prisverdige og klanderverdige – og hvordan rense sjelen fra det klanderverdige og foredle den ved å tilegne seg det prisverdige, og reise mot Allah Den Opphøyde til en er Ham nær. Dets frukter er hjertets utvikling, kunnskap om Gud gjennom direkte opplevelse og ekstase, frelse i det neste liv, triumf gjennom oppnåelse av Allahs behag og oppnåelse av evig lykke. Samt dette opplysning og rensing av hjertet slik at edle ting gir seg til kjenne, ekstraordinære tilstander blir røpt, og en fornemmer det andre ikke har innsikt i.» (Reliance of the traveller)
Litt enklere forklart; Fiqh har å gjøre med den fysiske handlingen, å oppfylle en plikt i samsvar med det som står skrevet. Det som beskjeftiger seg med ånden i ens atferd betegnes tasawwuf. For eksempel når muslimer tilber, gjelder fiqh bare oppfylling av de fysiske kravene slik som renselse, å vende seg mot Kaba og hvordan man skal be (avvikling og antall bøyninger i en bønn).
Tasawwuf bedømmer verdien av bønner ut fra konsentrasjon og hengivelse, og ved deres virkning på moral og atferd. En ibadah (tilbedelse og utførelse av religiøse plikter og obligasjoner) uten ånd, selv om den er korrekt i fremgangsmåten, er som et elegant antrukket menneske uten karakter. Og en ibadah fylt av ånd, men med mangler i utførelsen er som et menneske med nobel karakter, men med et sjuskete utseende. [Islams fundamenter, Abu Ala Mawdudi]
Reply on This
Replying as
Submit
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /home/islamdyh/public_html/wp-content/plugins/question-answer/templates/single-question/subscriber.php on line 17
1 Subscribers
Submit Answer
0 Answers