Spørsmålet om det er liv etter døden faller ikke inn under vitenskapens myndighetsområde. Vitenskapen er opptatt av klassifisering og analyse av sansbare data. Mennesket har vært opptatt av vitenskapelig forskning i den morderne betydningen av ordet, bare i de siste få århundrene, mens man har vært kjent med tanken om liv etter døden i uminnelige tider. Alle profetene Gud har sendt, kalte sitt folk til troen på Gud og til troen på et liv etter døden. Profetene la stor vekt på troen på et liv etter døden at den minste tvil om dette betydde også tvil om Guds eksistens og gjorde all tro meningsløs. Det faktum at alle profetene har vært så sikre og enige i dette metafysiske spørsmål – til tross for tusener av år mellom dem – er bevis på at kilden til deres viten var den samme, dvs. Guddommelig åpenbaring.
Vi vet også at disse profetene ble motarbeidet av sitt folk, hovedsaklig i dette spørsmålet, fordi folket mente dette var umulig. Til tross for motarbeide vant profetene mange oppriktige tilhengere. Hva var det så som fikk disse tilhengerne til å forlate deres forfedres tro, tradisjoner og skikker og ta sjansen på å bli fullstendig fremmedgjort og utstøtt fra sitt eget miljø?
Svaret er: De brukte sine muligheter for å tenke og innså sannheten. Ikke gjennom perseptuell bevisst sansing, for det er ikke mulig når det gjelder spørsmålet om liv etter døden, men gjennom de sansene Gud har gitt mennesket, ved siden av perseptuell bevissthet, etisk og moralsk bevissthet. Det er denne bevisstheten, den etiske og moralske, som leder mennesket når det gjelder virkeligheten av saker som ikke kan verifiseres gjennom sansbare data. Derfor appellerte alle profetene ikke bare til troen til Gud og til troen på et liv etter døden, men også til menneskets etiske, moralske og rasjonelle bevissthet.
Da de ikke-troende i Mekka fornektet troen på et liv etter døden ble deres syn lagt fram i Koranen, dets svakheter ble vist ved logiske og rasjonelle argumenter i forsvar for troen om liv etter døden. Koranen: 36: 78-81
78. og han den vantro tar et eksempel for oss og har glemt sin skapelse. Han sier (den vantro) ”Hvem skal gi liv til morkne bein?”
79. Si ”Han skal gi dem liv, som frembragte dem første gang! Han kjenner til skapning”.
80. Han, som gir dere varme av grønne trærer,- og se, dere kan tenne opp med dem.
81. Evner ikke Han, som skapte himmel og jord å skape dere like? jo, sannelig,- Han er skaperen, den Allvitende.
82. Hans bud, når han ønsker noe, er at Han sier til det: ”Bli”, og det blir.
83. Ære være Herren, I hvis hånd herredømmet over sine ting beror,- til Hvem dere blir brakt tilbake!”
I et annet tilfelle sier Koranen klart at vantroende ikke har noen sikker grunn for å nekte troen på et liv etter døden. Vantroen er basert på rene gjetninger. Sura 45: 24-25
24. Og når vårt klare ord fremleses for dem, er deres argumenter bare at de sier, Bring våre fedre(tilbake) om dere snakker sant!.:
25. Si, ”Gud gir dere liv, og lar dere så dø. Derpå vil Han samle dere til oppstandelsens dag, hvor ingen tvil hersker. Men folk flest vet det ikke”.
Det er sikkert at Gud vil vekke opp alle de døde, men Han har sin egen plan. Den dag vil komme da hele universet vil bli ødelagt og da vil de døde bli vekt opp og stå foran Gud. Den dagen vil bli begynnelsen på et liv som aldri vil ta slutt, og den dagen vil alle få sin dom av Gud i forhold til sine gode og dårlige gjerninger.
Forklaringen som Koranen gir om nødvendigheten av et liv etter døden er en forklaring som menneskets moralske bevissthet kan forstå. Dersom det ikke er et liv etter døden vil selve troen på Gud bli uten mening. Dersom en tror på Gud og ikke på et liv etter døden, vil dette være en urettferdig og likegyldig Gud, en Gud som skapte mennesket uten tanke for menneskets skjebne. Men Gud er rettferdig! Han vil straffe tyrannene som står bak flere kriminelle handlinger, enn det er mulig å telle, som har drept hundrerer av uskyldige mennesker, som står bak korrupsjon i samfunnet og som har underlagt utallige mennesker til egen fordel, osv.
Mennesket har til rådighet en kort tid i dette livet, og denne fysiske verden er heller ikke for evig, derfor er ikke straffer og belønninger i forhold til gjerninger mulig i denne verden.
Koranen slår fast at dommens dag må komme og Gud vil bestemme skjebnen til enhver sjel, alt etter hans/hennes gjerninger. Sura 34: 3-5
3. De vantro sier: ”Timen vil aldri komme over oss: ”Si, så sannelig, ved Herren, den vil komme over dere,- ved Ham som kjenner det skjulte. Ikke et støvkorn unngår Ham i himmel eller på jord. Det er intet mindre, eller større, uten at det står i en tydelig Bok.”
4. ”Så Han kan lønne dem som tror og lever rettskaffen. De har i vente tilgivelse og verdig omsorg.”
5. ”Men de som strever mot Vårt ord for å forpurre det, dem venter en straff av smertligste sort.”
Oppstandelsens dag vil bli dagen da Guds egenskaper: rettferdighet og nåde vil bli bevist. Gud vil gi nåde til dem som led for Hans skyld og trodde på at evig velsignelse ventet dem. Men de som overskred Hans bud og ikke brydde seg om livet etter døden, de vil bli straffet. Koranen beskriver forskjellen mellom dem: Sura 28:61.
61. ”Er vel den som Vi har gitt et vakkert løft, og den som får det oppfylt, lik den som Vi har gitt jordelivets gleder, og så, på oppstandelsens dag må stå til rette?”
Koranen slår fast at dette livet (det verdslige) er en forberedelse for evig liv etter døden. Vantroende vil bli klar over sin enfoldighet og dumhet etter døden. De vil da forgjeves ønske en sjanse til i verden. Deres fryktelige situasjon i disse tider etter døden og på dommens dag er sammenlignet med den evige velsignelse, garantert til de troende i disse versene i den hellige Koranen, Sura 23: 99-106.
99. Og si: ”Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre, mot satanernes tilskyndelse.”
100. ”Jeg søker tilflukt hos Deg, Herre,- at de ikke må hjemsøke meg.”
101. ”Når døden så kommer til en av dem (de urettferdige), da sier han: Herre, send meg tilbake,- at jeg må leve rettskaffent i alt jeg har forsømt.”
102. Nei, dette er bare ord som han sier. Bak dem er en sperrende voll til den Dag de gjenoppvekkes.
103. Når det støtes i basunen, så er ingen slektsbånd mellom dem på denne Dag, og de snakker ikke til hverandre.
104. De, hvis vektskåler er tunge, dem vil det gå godt.
105. Men de, hvis vektskåler er lette, disse har kastet seg bort. I helvete må de være og bli.
106. Hvor ilden svir deres ansikter så de ser dystre ut.”
Troen på et liv etter døden garanterer ikke bare suksessen i livet etter døden, men gir også livet i denne verden fred og lykke ved å gi menneskene en følelse av ansvar og plikt i sine gjerninger.
Tenk på folket i Arabia, spill, vin, slektsfeider, plyndring og mord var deres hovedbeskjeftigelser da de ikke hadde en tro om et liv etter døden. Da de godtok troen på en Gud og et liv etter døden ble de den mest disiplinerte nasjonen i verden.
De gav opp sine laster, hjalp hverandre i nød og ordnet opp i uenigheter på et grunnlag bygd på rettferd og likhet. Her fortelles det om konsekvensene av at en del nasjoner fornekter troen – da vokser ondskapen og korrupsjonen og tilslutt går hele samfunnet til grunne.
Koranen forteller oss om den fryktelige slutten for ”Ad, Thamood og Farao” i Sura 69:4-29 Realitetens time.
4. Thamood og Ad hold slaget for løgn.
5. Hva Thamood angår, så ble de utslettet av ild fra oven.
6. Og hva Ad angår, så ble de utslettet av en hylende vind.
7. Han sendte den over dem i 7 netter og 8 dager i ett strekk, og du kunne se folk liggende, som de var morken, omstyrtende palmestammer.
8. Ser du vel noe igjen av dem?
9. Likeledes Farao, og de som levet før ham, og de omstyrtende byer,
10. de begikk synd, og avlød ikke Herrens sendebud. Og Han tok dem fatt med et uimotståelig grep.
11. Da vannet strømmet over, bar vi dere i fartøyet,
12. for å gjøre det til noe minneverdig for dere, og at ører som tar imot måtte bevare det.
13. Når det støtes ett støt i basunen,
14. og jorden og fjellene løftes opp og pulveriseres med ett slag!
15. På denne dagen inntreffer det inntreffende.
16. Himmelen går i stykker, for denne dag er den skjør.
17. Englene står ved kanten, og 8 bærer Herrens trone over seg.
18. På denne dagen blir dere ført frem, og intet hos dere er skjult.
19. Hva han angår, som får sin regnskapsbok i høyre hånd, han vil si: ”Ta og les min regnskapsbok!”
20. Jeg trodde at jeg skulle møte mitt regnskap.
21. Han vil gå til et behagelig liv
22. i en opphøyet have
23. med deres frukter nær for hånden.
24. Spis og drikk og la det smake, for det dere utrettet i dagene som er gått.”
25. Hva han angår, som får sin regnskapsbok i venstre hånd, han vil si: ”Å, hadde jeg bare ikke fått min regnskapsbok!”
26. ”Hadde jeg bare ikke visst hvordan mitt regnskap står!”
27. ”Hadde det bare vært slutten!”
28. ”Min rikdom hjelper meg ikke,
29. min makt er borte fra meg.”
Dette skulle gi overbevisende grunner for å tro på et liv etter døden.
Alle profetene som Gud har sendt, har kalt sitt folk til troen på et liv etter døden.
Når et samfunn er bygd med troen som grunnlag, har dette samfunnet vært det mest ideelle og fredfylte uten sosiale og moralske onder.
Historien vitner om at når denne troen på et liv etter døden er blitt fornektet av et folk som en helhet til tross for flere advarsler fra profetene, har til og med i denne verden hele folket blitt straffet av Gud. Menneskets rasjonelle, moralske og etiske evner gjør det mulig å tro på et liv etter døden. Guds egenskaper som rettferd og nåde har mening dersom det er et liv etter døden.
Comments are closed.