I dag er det den internasjonale FN-dagen mot islamofobi. Islamofobi er en type rasisme, og dessverre en normalisert en. Internasjonalt ser vi at islamofob dehumanisering og demonisering er bensinen som muliggjør et straffefritt folkemord og aggresjonskrig. Muslimer og deres religion portretteres som en sikkerhetstrussel og en trussel mot vestlig kultur. Sannheten er imidlertid at det er muslimer og deres religionsutøvelse som trues: I Al Quds er Al Aqsa moskeen nå stengt for tilbedere og i Libanon fordrives fastende folk fra sine hjem – med terrorbekjempelse og sikkerhetshensyn som påskudd. I Frankrike stenges muslimske sivilsamfunnsorganisasjoner mens kvinner nektes å bære hodeskaut.

I Norge har diskursen om islam blitt stadig hardere etter at Carl I Hagen advarte mot muslimer med sitt fabrikerte Mustafa-brev. Nylig var hans partifelle Espen Teigen ute i offentligheten med et utspill om at han i valget mellom hunder og muslimer foretrakk hunder.  ICC sendte nedenstående tekst til landets aviser som debattinnlegg, men lykkes ikke med å komme på trykk. Vi publiserer den derfor her i anledning Den internasjonale ummah-dagen og FNs internasjonale dag mot islamofobi.

TEIGENS UTSPILL HANDLER IKKE EGENTLIG OM HUNDEHOLD
Mange har hevet seg på diskusjonen om Espen Teigens utspill ved å diskutere hunder og dyrs status i islam. Teigen kommer med åpenbar desinformasjon når han påstår at dyremishandling er sentralt i islam og at Profeten Muhammed (fvmh) oppfordret til å drepe alle hunder. Mest sannsynlig vet Teigen bedre, og han kommer med disse utspillene fordi de tjener en politisk funksjon snarere enn at han er bekymret for hunder og andre dyrs ve og vel. Hans forsvar av Israels handlinger overfor Palestina,  tyder på at han verken bryr seg særlig om dyr eller muslimers livsvilkår.

Teigen var i 8 år Sylvi Listhaugs nærmeste rådgiver og Frps SoMe-ansvarlige. Han vet derfor utmerket godt hvordan hatretorikk fungerer. Drøye rasistiske utspill følger gjerne et kjent mønster: De gir oppmerksomhet og blest. Partifeller tar så avstand fra ordbruk – uten å ta et oppgjør med det underliggende tankegodset om at muslimer representerer en trussel mot det norske. Dernest vil personen som har kommet med utspillet hevde seg misforstått og bortforklare det hele med at han er offer for politisk korrekthet.

Funksjonen er oppnådd:
For det første er dette utspillet – i likhet med sionisten Randy Fines opprinnelige utspill om preferanse for hunder over muslimer – ment å distrahere fra viktige samfunnsspørsmål. Som det faktum at det pågår et vestligstøttet folkemord og at Epstein-saken avslører transnasjonal elitekooptering på vegne av Israels interesser.

For det andre får man med grenseoverskridende retorikk testet hvor langt kan en gå i sin islamofobi før konsevensene kommer. Per-Willy Amundsens mange ekstreme hatefulle utspill mot muslimer opp gjennom årene har ikke satt en karrieremessig  stopper for han. Han leder nå Stortingets kontrollkomité på vegne av Frp. 

For det tredje flytter slik retorikk yttergrensene for hva en kan si i det offentlige rom. Teigen har en betydelig følgerskare som han har bygget opp gjennom mange år i politikken og i media. Han er ikke en marginal figur. Han jobber for Document.no, som mottar skattebetalerfinansiert pressestøtte. Når han sier noe drøyt, skaper det et ytringsrom for andre til å si tilsvarende ting.

For det fjerde opererer Teigen og andre “frittalende” personer som løse kanoner som gir Frp troverdighet blant fremmedfiendtlige velgere. De gir også partilederskapet anledning til å fremstå moderate – fordi de i ord distanserer seg fra de mest usmakelige utspillene. Man har likevel sendt et tydelig signal til folk om at man kan stole på at Frp er de hardeste i klypa overfor islam og muslimer.

Hvis vi skal lære noe av dette, er det med andre ord viktig å se forbi hundediskusjonen. Dette er et lærestykke i funksjonen rasisme tjener og hvordan rasistisk retorikk fungerer.

– Ayusha Awan