Av Dr. Ebrahim Kazim som er lege, og grunnleggeren og direktøren av det Islamske Akademiet i Trinidad.

Den opprinnelige meningen av ”sawm” er ”å være i hvile”. Vi hviler mage-tarmkanalen, de reproduktive organene, tungen, øyne og ørene, osv. Tiden det tar for mat å komme fra munnen til slutten av tykktarmen er ca. 14 timer. Under denne tiden på 14 timer faster vi og hviler magen og fordøyelsesorganene fra stimuli.

Faktisk er det slik at å faste er et tilleggstiltak for kroppens gjenoppbyggende prosesser. Kroppens, hjernens og hukommelsens reparasjonsprosesser foregår når kroppen hviler, særlig i fasen av dyp søvn. Søvnen i  Ramadan er mye dypere enn i de andre månedene. To timers søvn under ramadan er mer tilfredsstillende og oppkvikkende enn flere timers søvn ellers.

Fasten øker den dype søvnen betydelig og reduserer drømmetiden som foregår under såkalt ”Rapid Eye Movement” (REM)-søvn. Det er derfor fordelaktig for de eldre å faste ettersom deres normale søvntimer i dyp søvn er mindre i en ikke-fastende tilstand.

Fasten er en gudommelig ordinasjon fordi  Allah befaler dette i Koranen. Ettersom den islamske fasten ikke overskrider ca. 14 timer, opprettholdes kroppens normaltilstand som resultat av kroppens fysiologiske (normale) mekanisker. Av denne grunn er også nesten alle biokjemiske prøver (blodprøver) normale ved undersøkning i laboratoriet.
Under fasten øker blodets magnesiumkonsentrasjon. Magnesium er et kroppssalt som har flere fordeler:

* Magnesium har hjertebeskyttende effekter og blir brukt i forebyggelsen og behandlingen av hjerteinfarkter.
* Magnesium har egenskaper som hindrer levring av blodet og forhindrer dermed videre dannelsen av blodpropper.
* Magnesium er en membranstabilisator/spennings-stabilisator og forhindrer dermed hjernens og hjertets elektriske rytmeforstyrrelser.
* Gjennom magnesiumets gunstige effekter forhindrer fasten også dannelsen av fettavleiringer og oppløser fettfortettninger som er ansvarlige for hjerne og hjerteinfarkter. Fasten bidrar dermed aktivt i å holde kroppen vital gjennom flere mekanismer.
* Magnesium øker også blodets såkalte fibrinolytiske aktivitet, noe som fører til oppløsning av nydannede blodpropper.

Ramadan kombinerer et sunt sinn med en sunn kropp. Under fasten er det en økt utskillelse av veksthormon fra hypofysen (hormonlagrende kjertel i hjernen). Dette er et kroppsoppbyggende hormon for syntesen av proteiner og bindevev som fører til en positiv nitrogenbalanse. Hormonet stimulerer også nydannelsen av bindevev og erythropoiesen, dvs nydannelsen av røde blodceller som transporterer oksygen.

Under fasten, bønnen og de ulike åndelige opplevelsene i ramadan, frigjøres visse stoffer fra hjernen og ryggmargen til kroppen. Disse stoffene kalles ”opioider” og inkluderer bl.a enkefaliner og endorfiner. Disse opioidene er ansvarlige for følelsen av eufori og sinnsro i slike perioder.

Endorfiner og enkefaliner er kroppens naturlige smerterstillende midler. Endorfinene er ansvarlige for ”god-følelsen” som mange opplever etter kraftig trening. Endorfiner og enkefaliner utvikles fra et stoff som kalles ”beta-lipotropin”. Når beta-lipotropinet frigjøres spaltes det i tre deler: Met-enkefalin, gamma-endorfin og beta-endorfin.

Beta-endorfine er det mest aktive og er ca. 20 ganger mer potent enn morfin. I tillegg til deres smertelindrende egenskaper fører disse opioidene til en generell godhetsfølelse (eufori). Dette er følelsen som delvis er ansvarlig for den mentale drivkraften til visse personer som faster. Andre mekanismer reduserer smertefølelsen ved å blokkere ledningen av smertestiumuli til hjernen.

For å endre på smerteopplevelsen løslater hjernen og ryggmargen som sagt opioider (endorfiner og enkefaliner). Disse kjemikaliene forstyrrer den vanlige smerteimpuls-trafikken ved å hindre at smerteimpulsene blir overført fra en nervecelle til en annen. Gjennom denne mekanismen fører opioidene til betydelig mindre opplevelse av smerte. Under ekstreme forhold kan disse substansene til og med føre til at alvorlige skader oppleves som smertefrie.

I likhet med en idrettsutøver som skader seg i en konkurranse, eller en soldat som blir skadet i kamp, vil en person som faster takle en belastende/skadende situasjon med mindre smerter pga hjernens unormalt høye opioid-utskillelse under disse forholdene. Hjernens og ryggmargens produksjon og utskillelse av endorfiner og enkefaliner øker når kroppen blir utsatt for intens fysisk og psykisk stress eller faste.

Fasten og bio-rytmer

Muslimer som har fastet regelmessig siden barndommen har blitt eksponert for ulike sove/våkne mønstre og dag/natt-sykluser på daglig basis iløpet av et årlig måneomløp. Det er dermed lettere for slike personer å raskere synkronisere sin egen døgnrytme med den månedlige og årlige rytmen under ulike forhold.

Det er derfor forventet at muslimer som faster regelmessig med mindre sannsynlighet vil lide av tretthet under lange flyreiser fra øst til vest (jet-lag), og at helseproblemer hos muslimske skiftarbeidere ville være på et minimum. Den sentrale biologiske ”døgnklokken” er lokalisert til en cellegruppe bestående av ca 10.000 nerveceller i hjernen kalt ”nucleus suprachiasmaticus”. Disse cellene befinner seg til siden for midtlinjen over synsnerven ca. 3 cm bak øyet.

Innstillingen av kroppens døgnrytme skjer på 1-2 timer/dag for å tilpasse en endret døgnrutine. Det finnes store individuelle forskjeller på tiden det tar for å gjentilpasse sin døgnrytme. Muslimer som faster regelmessig og som har et forstyrret våkne/sove-mønster iløpet av et årlig måneomløp, kan tilpasse seg mye raskere til forskjellige tilstander under internasjonale reiser. Dette hender når man reiser over forskjellige tidssoner, og man slipper å gjennomgå de negativene effektene av ”jet-lag”.

Det er også observert at så snart ramadan er slutt, etableres den normale døgnrytmen hos den fastende muslimen veldig raskt, allerede ved neste måneds første dag. Dette betyr at Eid-festens døgnrytme bør være lik døgnrytmen før ramadan.

Normalt tar det ca. 3 uker for å gjentilpasse sin døgnrytme hos skiftarbeidere. Den fastende muslimen stiller inn tilpassningsprosessen i overkant av 4 uker i ramadan. Som skiftarbeider vil denne personens helseproblemer være ubetydelig. Hans synkroniseringsprosess vil være raskere både i ramadan og til alle andre tider.
Fordelen av lange nattlige bønner

Den sosiale kontakten under tarawih og qiyam (lange nattlige bønner) og andre sosiale og åndelige aktiviteter bør fungere som en ”zeitgeber” (tysk for ”tidgiver”). Dette er det som regulerer enhver desynkronisert biologisk rytme.

Iløpet av året gjennomfører en muslim sine daglige obligatoriske og valgfrie bønner. Dette utgjør en lett mosjon som involverer de fleste muskler i kroppen. I tillegg til dette kommer 8-20 rak’ah (bønne-enheter) som utføres hver natt i fastemåneden. Det forbrukes ca. 200 kilokalorier (kcal) iløpet av qiyam for disse 20 rak’ah.

Denne fysiske aktiviteten forbruker de ekstra kalorier som har blitt inntatt ved iftar (måltidet for å bryte fasten) og utføres ca 1-2 timer etter måltidet. Det forøkte blodsukkeret som er inntatt ved måltidet oksideres dermed til vann og karbondioksid iløpet av bønnen.

De fysiske bevegelsene som utføres under qiyam forbedrer fleksibiliteten, koordinasjonen og kroppens avslappningsrespons. Den minsker også automatiske stressreaksjoner i normale personer og letter angst og depresjon. De fysiske anstrengelsene under qiyam øker utskillelsen av stoffer som adrenalin og noradrenalin. Disse kjemiske forbindelsene øker dynamikken som nå kombineres med sinnsroen man får fra utskillelsen av opiodiene.

Dette gjør nattbønnen unik i den forstand at den kombinerer dynamiske bevegelser med en opplevelse av eufori, sinnsro og verdighet i individet. Effekten av adrenalin og noradrenalin er åpenbare, ettersom man fortsetter å være våken og aktiv etter de lange nattlige bønnene. Det er faktisk slik at kun tanken av å utføre qiyam er nok til å aktivere det sympatiske nervesystemet og dermed frigjøre adrenalin og noradrenalin. Personer som utfører qiyam rapporterer at de føler seg bedre og sunnere.

Gjentatte og regelmessige bevgelser av kroppen iløpet av bønnen forbedrer muskeltonus og styrke, senestyrke, leddfleksibilitet og øker hjerte og kar-kapasiteten. Kroppens bevegelser forebygger benskjørhet hos eldre menn og hos postmenopausale kvinner.

Belastningen på underarmen når man løfter kroppen fra bakken under knelingen i bønnen, øker underarmens benmineralisering og styrker benet. Den varierende belastningen på kroppen i bønnens ulike stillinger har en smørende effekt og øker strømmen av leddvæske til leddhulene. Leggmusklene aktiveres også og virker som en blodpumpe som forhindrer proppdannelser i benets dype vener. Stagnasjon av blod i dype vener er en vanlig årsak til kroniske bensår hos eldre.

Mosjon forhindrer kransåresykdom, øker karbohydrat-tåleransen og forbedrer type-2 diabetes (aldersdiabetes). Veksthormonutskillelsen som er forøket under fasten blir ytterligere forøket av mosjonen man får under de nattlige bønnene. Ettersom dette hormonet er viktig for bindevevsdannelsen, kan dette være en viktig faktor i den forsinkede rynkedannelsen i huden hos fastende muslimer som utfører qiyam.

Utførelsen av qiyam forbeder humøret, tankene og atferden. Korttidshukommelsen forverres med alderen. Bønnen forbedrer hukommelsen hos de eldre gjennom konstant resitasjon av vers fra den hellige Koranen og andre bønner om Allahs storhet. Dette hjelper også sortere innkommende tanker til hjernen.

Gjentakelse av bønnen, dhikr (ord som lovpriser Allah) eller muskelaktivitet som virker sammen med passiv ignorering av eksterne påtrengende tanker fører til en avslapnignsrespons. Dette fører til nedsatt blodtrykk og oksygenforbruk, samtidig som hjertefrekvensen og pustefrekvensen går ned.

Qiyam fører til sinnsro. Den islamske bønnen er unik i den forstand at man bygger opp spenning i musklene under de fysiske bevegelsene i bønnen pga økt adrenalin og noradrenalin-utskillelse. Samtidig blir denne spenning løsnet på et mentalt nivå pga følelsen av eufori og sinnsro formidlet gjennom utskillelsen av ulike opioider fra kroppen.

Alle personer som utfører qiyam føler seg mer våkne og aktive, også etter pensjonsalderen. De kan imøtekomme livets uforventede utfordringer, som f.eks å løpe etter bussen, på en bedre måte. Dette bedrer deres kondisjon, og deres selvstendighet øker deres selvfølelse og selvsikkerhet.